INGRID W. BERVEN visual artist HOME

  • FOTO 1
  • VIDEO-STILLPHOTO
  • FOTO 3
  • FOTO 4
SyncPhoto1
SYNCphoto2
SYNCphoto3
SYNCphoto4
  • NORSK tekst
  • ENGLISH text
  • VERK / WORK data

SYNC - 2004

KNUT KOLNAR:

Kunsten å lytte til hjerteslag under vann

Her er du i ditt rette element, du mann som endelig er ditt navn verdig, det er her du er på høyden med ditt begjær.1 Vi lever i et kjønnslaboratorium. Nye, skjøre kjønnsprosjekter ser stadig dagens lys. Vi prøver ut nye måter å sette hjertet til kjønnet på. Vi begjærer på stadig nye måter. Vi foretar jordomseilinger under havet. Lytter til hjerteslag under vann. To mennesker svømmer i en lydløs verden. Det ene raskere enn det andre. Det ene hjertet større enn det andre. Det største tar inn mer oksygen, det minste jobber hardere, slår fortere, vil mer. Jager kroppen en millimeter lenger fram, runde etter runde. Lyden av pleksiglass mot hjerteslag under vann. En kjønnsomseiling under havet. Hver 12 runde tar kvinnen igjen mannen. I noe svømmetak er de synkrone, så er kvinnen forbi. Jules Verne er blitt mann. Og mannen fylles av lyd, av lyden av hjerteslag under vann. Vannet er en stille verden, ingen pust, intet språk, kun en mørk lyd av trommende puls. Den brer seg, fyller beholderne, inntar virkeligheten; lyden av hjerteslag under vann. Det ene hjertet hurtigere enn det andre, de fortsetter, tak for tak bryter de seg gjennom vannet, til luften tar dem. Og kjønnet hennes var så mektig at det var hun som måtte betale ham for å gå med på å undergi seg.2 Vi forelsker oss i tidens klisjeer og tenner på kulturelle stereotypier. Og vi hevder hardnakket at vi er mer individer enn noensinne. Vi blir til i kappløpet om hvem vi er, hva vi skal være og hvordan positurene skal håndteres. Vi sloss med molekylene, tvinger atomene inn i nye baner. Vi fyller vin i bunnen av aromatiske glass, mens kvantenes sprang uopphørlig eksponerer tidens tilfeldighet. Vi trener nye fibre i kroppen, spenner andre muskler og strekker ryggraden langs andre horisonter. Vi arbeider frem et kjød som mumler i tunger; et system av tegn som er vanskelig å lese under vann. Og vi sperrer hverandre inne i de kropper tiden har å tilby. Han rister pikken sin henrykt lik et barn som leker med en rangle. 3 De kondisjonerte klasser markerte herredømme gjennom tennis og svømming. En ball i luften var et grevskap i kim. Frisksporten var kulturens vern mot urbanitetens fordervende brodd; mot blekfingrede kontorister, mot onanister med ejakulert ryggmarg svømmende mellom skyldtyngede hender, mot alkohol og allmenn skjørlevnet. En kropp i brekninger var et hav av avsky. Alt er vann sa filosofen Thales. Det er fukten som gir oss liv. Vi blir til i væte, og går til grunne i sand. Vi flørter med en ørken på tungespissen. Vår tid sender kroppene i vannet, for å vinne kjønnskonkurransen. Vi poserer med en strøken erotiskcv, og stiller til start med stil i kjønnet. Tenner håp og lar oss tenne. Forsøker å synkronisere. Søvngjengernes fitte, dette sølvpurret, lød som en konkylie, og hvis man la øret inntil, kunne man mot en maritim og enstonig bakgrunn komme til å høre budskapet sendt ut i kodespråk, som interferenser fra en radiosender på månens bakside.4 Vi bærer på skjulte erotiske dannelsesreiser. Åpenbarer kroppene for hverandre, og lar vannet viske vekk sårbarheten. Pirres av sushibiter på en naken kropp, og slikker huden i oss rå, mens vi lengter etter nye erotiske pusterom. Vi tror på kjærligheten i vektløs tilstand. Våre seksuelle tenningsmekanismer er koblet til tidens kroppsdisiplin. Kjønnets hjerte er dunkelt som en såpeopera. Vi overmannes av kåthet når vi gjenkjenner våre ambisjoner og drømmer i en kropp som er sterkere, ivrigere og lenger på vei enn vår egen. Og vi yter litt til, svømmer litt lenger, knuller litt mer, ikke for lystens skyld, ikke for kjærlighetens skyld, men for ikke å falle ut av kjønnet, for ikke å gå til bunns i en monotoni som overdøver ethvert hjerteslag.

1 - Louis Aragon «Irenes Fitte» (1997),

2 - Catherine Breillat «Pornokrati» (2002)

3 - Catherine Breillat «Pornokrati» (2002)

4 - Juan Manuell de Prada «Fitter»(2002)

SYNC - 2004

KNUT KOLNAR:

The art of listening for heartbeats under water

It is here that you are at ease, man finally worthy of your name, it is here that you are back on the scale of your desires.1 WE LIVE IN A LABORATORY of the sexes.New, fragile projects of gender continue to emerge.We try out new ways of merging heart and gender.We lust in constantly evolving ways.We circle the globe submerged. Listening for heartbeats underwater. Two people swimming in a silent world.One faster than the other.One heart bigger than the other. One taking in more oxygen than the other, the smaller working harder, beating faster, wanting more. Chasing the body a millimetre further ahead, round by round.The sound of plexiglass against underwater heartbeats. Circling gender under the sea. Every 12 rounds woman catches up with man. Synchronised for a few strokes, then woman pushes ahead. JulesVerne has become man.Man is filled with sound,with the sound of heartbeats underwater. The water makes a silent world, no breathing, no language, only a dark, throbbing pulse. It spreads, fills containers, becomes real; the sound of heartbeats underwater. One heart faster than the other, they continue, stroke by stroke, they wrestle through the water, until air takes them. And her sex was so powerful, she had to pay him to agree to submit.2 We fall in love with the clichés of the time, excited by cultural stereotypes, claiming our individuality with more insistence than ever before.We are made in the race of who we are,what we want to be, and how to handle the poses.We fight molecules, forcing atoms into new orbits.We fill our wine in the bottom of scented glasses,while quantum leaps incessantly expose the randomness of time.We exercise new fibres in our bodies, flexing other muscles, stretching our spines along other horizons. We produce flesh, mumbling in tongues; as system of signs, hard to read underwater. He shakes his dick, thrilled, like a child playing with a rattle. 3 The conditioned classes marked their dominion through tennis and swimming, each ball in the air a budding dukedom. Sport was culture's shield against the corrupting sting of urbanism; against pale-fingered clerks, onanists with ejaculated spinal fluid swimming through their guilty hands, against alcohol and general frailty. A vomiting body was a sea of disgust. Everything isWater, philosopher Thales claimed. Moisture gives us life.We are made in water, and perish in sand.We flirt with a desert on the tips of our tongues.Our time sends bodies to water, to win the competition of gender.We pose with a flawless erotical CV, turning up at the starting line with styled sexes. Igniting hope and being ignited. Trying to synchronise. The cunt of the insomniac, this silver purr, sounded like a conch, and if you put your ear next to it, against a maritime and monotone background you would hear the coded message, as interference from a radio transmitter on the back side of the moon.4 We carry hidden, educational grand tours of erotics.We reveal bodies for each other, vulnerability being washed away by the water. Excited by bits of sushi on a naked body, licking the skin raw,while we long for erotic breaks.We believe in love in a state of weightlessness. Our sexual ignitions are connected to the bodily discipline of our time.The heart of sex is as dim as a soap opera.We are overwhelmed by wantonness when we recognise out ambitions, dreaming of a body, stronger, more eager and further ahead than our own.We give some more, swim a bit faster, fuck a bit more, but not for the sake of lust, not for the sake of love, but to not fall out of sex, sinking to the bottom of a monotony, drowning the sound of any heartbeat.

1 - Louis Aragon «Irene’s Cunt» (1997),

2 - Catherine Breillat «Pornocracy» (2002)

3 - Catherine Breillat «Pornocracy» (2002),

4 - Juan Manuell de Prada «Fitter» (2002)

VIDEOINSTALLASJON

Videoprojeksjon på 2 pleksiglassrør i størrelse 2 x 0,6 meter.

2 svømmere, en mann og en kvinne som svømmer i 8 tall.


Vist:

Galleri SE, Bergen, Norge.

Charlottenborg udstillingsbygning, København, Danmark.

 

Til minne om min bror Øyvind.

 

VIDEOINSTALLATION:

Videoprojections at 2 plexiglass tubes 2x0,6 meters. 2 swimmers one male and one female swimming in a loop in the shape of an 8 number.


Shown:

Galleri SE, Bergen, Norway.

Charlottenborg udstillingsbygning, Copenhagen, Denmark.

 

To the memory of my brother Øyvind.