INGRID W. BERVEN visual artist HOME

Linking to SKRIVESPILLpage Linking to HAANDARBEID Linking to THE RETURN Linking to RETURN Link to KRONERpage Link to spekulasjoner page Link to VEKSLINGpage Paradis Passionogpolemics Tekst_I_II_link AvantGuard Berven & Presthus Link Necessity KorsVEG2009 FlowersThumb AlfabetiskBearbeidlink InputOutputlink Streiflink Langleiklink SilkeTrykk CameraLink Tribunal for 12 stemmer WalkCatWalk! Joule You May Talk To Me About Atlantisthumb BluesPhoto Flukt Forbilder Mandorla NattVerden SelvMaal Spor SYNC Relikvieskrin Tempus Carnivallink Orkidephoto Nobodylink By the way link
  • FOTO 1
  • FOTO 2
  • FOTO 3
  • FOTO 4
  • VIDEODOKUMENTASJON
FloybaneutsmykkingPhoto4
Ekornsporphoto1
Sporphoto2
EkornsporPhoto2
  • NORSK tekst
  • ENGLISH text
  • VERK / WORK data

SPOR 1997

GRETHE GRATHWOL:

SPOR - Jeg er på sporet af et nyt værk af Ingrid Berven, da jeg har sat mig ind i hendes arbejde med et forslag til udsmykning af Fløibanens øverste station. Her møder man, når man trængt af mængden træder ud af Fløibanevognen, en krum hvid væg, som man følger på vej op ad trappen. Den ses mest, når man står ved baneskinnernes afslutning og venter på en vogn, der kan føre én ned igen. Der er også en ventesal malet i en lidt mørk gråblå farve. Kun brandalarmens og rygeforbudsskiltets anmasende røde springer i øjnene fra det gråblå.Ved ankomsten er man optaget af at komme op og ud til udsigten, lidet opmærksom på Fløibanestationens udformning. Den ser man først på under venten på at komme ned igen. Ingrid Bervens udsmykningsforslag vil komme til at tage hensyn til såvel lokalitetens udformning som de to betragtersituationer - ankomst- og afgangssituationerne. Forslaget er meget enkelt i den forstand, at udsmykningen vil kunne opleves uden koncentreret opmærksomhed, men også appelerer til nærmere iagttagelse. Over den krumme væg, man færdes langs med ved ankomsten, vil hun sætte bjørnens fodspor - ikke fast, som havde bjørnen stået stille, men dens bevægelse indføres, idet sporene aftegner sig successivt. Fodsporsbillederne er tænkt udført i sammensætninger af meget små lyspærer, lysdioder, og sporene vil da træde frem på væggen det ene efter det andet følgende den rytme tænding og slukning af pærerne styrer. Man vil gennem oplevelsen af sporenes bevægelse kunne følge bjørnens - som den træder ind over feltet og forsvinder igen. Det bliver en meget enkel bevægelse at følge - eller blot mærke, på vej op i Fløy-naturen. På trappen op vil man næppe kunne overskue billedets helhed, blot fornemme lysbevægelsen over væggen, man går langs med. Står man og venter på nedturen med god udsigt til den krumme væg overfor, kan man overskue billedet i sin helhed - følge bevægelsens monotone forløb over hele dens krumning. Da kan man synke ind i og fortabe sig i rytmen. Spor vækker altid nysgerrighed - appelerer til forfølgelse.Turen til Fløyen gælder udsigten og naturen ikke billedkunsten, men dyrespor over en væg vil være enkle at følge for enhver. De behøver hverken museums- eller udstillingskontekst. Bjørnespor hører naturen til, men afbildningen er teknologisk. Det er den nye el.teknologi, der kan gøre også bjørnens bevægelse til del af billedet. Bjørnen er stor, dens fodspor store, og den har en en nær slentrende lidt doven gang. Over for denne vil kunstneren stille billedet af det vævre lille egerns spor og bevægelse. Den har fart på, og sporene er små. Inde i det mørk-grå-blå venterum vil de efter forslaget springe af sted som lysglimt over væggen. Forhåbentlig bliver min forestilling om udsmykningen til virkelighed, og til glæde for de mange Fløibanepassagerer. Ingrid Bervens kunst er som lyssporene i Fløibaneprojektet hele tiden på vej. Hun er hele tiden parat til at forflytte sig og finde stadig nye og passende meddelelsesmidler for det, der ligger hende på sinde, og i arbejdet med Fløyprojektet demonstrer hun, hvorledes hun magter at at gøre betragtersituation og lokalitet til del af værkets forudsætninger.

TRACKS - 2000

GRETHE GRATHWOL:

– I am on the track of new work by Ingrid Berven since I’ve acquainted myself with her proposal for the ornamentation of the upper station of the Fløien Railway, Bergen. Emerging with the flow of traffic from the Fløien railway car, one is met by a curved white wall which one follows up the stairway. You can see it best when you stand at the end of the tracks awaiting a car to take you down again. There is also a waiting room painted a dark grey-blue color. Only the aggressive red of the fire alarm and no smoking signs distract the eye from the grey-blue. Upon arrival one is eager to mount the stairs to enjoy the spectacular view of Bergen, and one does not take much notice of the shape of the station. This only becomes apparent as one waits to come down again. Ingrid Berven’s proposal takes into account both the shape of the building and the two viewpoints – upon arrival and at departure. The proposal is simple in that it can be experienced without deep concentration, but also invites closer inspection. Above the curved wall one walks along upon arrival, she proposes to place bear tracks – not fixed as if the bear had been standing still, but incorporating the movement of the bear, the tracks would mark themselves successively. These track images are projected to consist of assemblages of tiny light bulbs, light diodes, and the tracks are intended to show up on the wall one after the other following a rhythm controlled by the turning on and off of the bulbs. Through experiencing the movement of the tracks, one will also experience the movement of the bear, as it steps over the section and disappears. It will be a very simple progression to follow – or simply feel – on the way up to the Fløyen nature. The image in its entirety will not be perceptible on the stairway up, only the movement of light across the wall one walks along. Waiting to descend will allow a good view of the complete picture on the curved wall opposite the platform – and allow the viewer to follow the monotonous progression of movement. Now is when one can sink into and absorb the rhythm. Tracks always inspire curiosity and invite pursuit. One journeys to Fløyen for the view and the nature, not the art, but animal tracks across a wall will be easy for anyone to follow. They need neither a museum nor an exhibition context. Bear tracks belong to nature, but the representation is technological. With modern electronic technology even the motion of the bear becomes part of the image. A bear is large, its footprints large, and its gait is a slightly lazy ambling. In contrast the artist will present the image of the quick little squirrel’s tracks and movements. It’s in a hurry and the prints are small. According to the proposal, they will hop across the dark grey-blue walls of the waiting room like flashes of light. I hope that what I imagine for the ornamentation will come to pass, and to the joy of the numerous passengers on the Fløien Railway. Like the tracks of light in the Fløien railway station project, Ingrid Berven’s art is in constant motion. She is ever ready to move and to find new, appropriate means to convey what she has on her mind. In the Fløyen project she demonstrates how she can manage to incorporate both the situation of the viewer and the physical premises into the basis of the work.

Translation: Meg Larrabee Søndelund

INSTALLASJON - UTSMYKKING

Utsmykking Øvre Fløibanestasjon i Bergen. Utsmykkingen består av 2 større arbeider basert på lysdiodeteknikk. Det ene arbeidet har hovedmotiv ekornspor og det andre bjørnespor.

Lysdiodene er animert slik at sporene lyser opp for å illudere avsetting av spor i terrenget.

INSTALLATION - COMMISSION:

Comission at the upper station building at the Fløibanen funicular railway in Bergen. The installation consists of 2 separate elements. Both besed on LED-technology. One part has as its main subject tracks from squirrel and the other part tracks from bear.

The LED-sign is animated to create an illusion of vurtual tracks.