- NORSK tekst
- ENGLISH text
- VERK-WORK data
ATLANTIS - 1998 - videoinstallasjon
Ingrid Berven præsenterer værket således: „Fiskestimen glir over tomme glassobjekter. En sivilisasjonsallegori i uendelig bevegelse.” Dette arbeidet består av en 4 timer lang videoprojeksjon på vegg (ca 2 x 2 meter), i kombinasjon med glasmonitorer (ca 2o x 2o x 2o cm). Inde i det mørkelagte rum glider en lysflimrende sildestime over den ene væg - forbi, forbi og forbi i en rolig nær monoton rytme - kontinuerligt fra venstre mod højre. Tiltider spores en svag rytmisk variation, hvor en af fiskene pludselig øger sit tempo eller en anden forsøger sig i modsat retning af stimens, men snart er grundrytmen tilbage, fiskene tilbage i fælles tempo og retning. Lidt efter lidt lægger man mærke til, at de skønt ensartede dog er individuelle - hver har sit særpræg. De er så lysende klare og også indlysende i deres fælles organiske bevægelse. De er ikke alene. - Deres lyshed brydes forfriskende af statiske geometriske grønne og violette felter rammet ind af mørke rette linier. De er projektioner af glas, der danner tomme bokse sat op på projektionsvæggen. Boksene er formede som monitorer og yder med deres strenge og kantede fremtræden modspil til sildestimens organiske bevægelse, som grøn og violet gør det til dens blinkende lyshed. Der er en nødvendig balance mellem videoprojektion og glasbokse. Værket synes kontrapunktisk opbygget omkring væggen, som bærer de fysiske glasobjekter og modtager det projekterede lys, der danner filmiske billede af fiskestimen og statiske farveskygger af glasene. Glasboksenes monitorform bringer tanken mod samtidens teknologi, men også mod akvarier. De er dog tomme. Fiskene lade sig ikke fange ind i dem. Billedet er af så stor udbredelse, at det sanses ikke blot med øjnene, men også med kroppen, som fornemmer fiskestimens rytme og glasboksenes kølige skarphed. „Atlantis” - „En sivilisasjonsallegori i uendelig bevegelse” Værket knyttes gennem sin titel til det mytiske Atlantis, det strålende rige, der sank i havet. Umiddelbart så jeg værket som en ligevægt, en balance mellem det organiske og det teknologiske, for det er akkurat denne balance i dets opbygning og fremtræden, der konstituerer det og gør det til fængslende billedkunst - formelt set. Det, det samlede billede forestiller - sammenholdt med titlen, peger imidlertid mod en betydning, der netop ikke har at gøre med balance natur og teknologi imellem. - Værket kan være et billede af vor teknologiske civilisations undergang. - Vore redskaber funktionsløse, druknet sammen med hukommelsen for vor historie.
GRETE GRATHWOL
ATLANTIS - 1998 - video installation
GRETHE GRATHWOL wrote:
Ingrid Berven presents her work thus: The school of fish glides above empty glass objects. An allegory of civilization in eternal motion. THIS WORK CONSISTS OF A 4-HOUR-LONG VIDEO PROJECTION ON WALL (APPROX. 2 X 2 METERS) IN COMBINATION WITH GLASS MONITORS (APPROX. 20 X 20 X 20 CM). In the darkened room a flickering school of herring glides across one wall – it goes by, by and by in a calm, almost monotonous rhythm – continuously from left to right. Occasionally there seems to be a slight rhythmic variation, where one of the fish suddenly speeds up or another attempts swimming in the opposite direction, but the basic rhythm is soon resumed, the fish return to their collective speed and direction. Little by little one notices that despite their conformity, they are individual, distinct from each other. They are so radiant and so obvious in their collective organic movement. They are not alone. – Static geometric green and purple sections framed by dark, straight lines refreshingly break their brightness. These are projections of glass, which form empty boxes on the projection wall. The boxes are shaped like monitors and their stringent, angular appearance acts to counter the organic movement of the herring, as green and purple counter the school’s flashing brightness. The balance between the video projection and the glass boxes is essential. The work seems to be contrapuntally constructed around the wall, which bears the physical glass objects and receives the projected light that forms a cinematic image of the school of fish and the static colored shadows of the glass. The monitor shape of the glass boxes leads the train of thought to modern technology, and also to aquariums. But they’re empty. The fish do not allow themselves to be caught in them. The image is so extensive that it is not only sensed by the eye, but also by the body, which registers the rhythm of the school of fish and the cool sharpness of the glass boxes. “Atlantis” – “An allegory of civilization in eternal motion.” Through its title, the work is connected to the mythical Atlantis, the glorious kingdom that sank into the sea. At first I saw the work as bringing equilibrium between the organic and the technological; it is precisely the balance in its construction and appearance that constitutes it and makes it captivating art – from a formal point of view. Meanwhile, what the complete image presents – together with the title – indicates a meaning that, on the contrary, has nothing to do with the balance between nature and technology. The work could be an image of the destruction of our technological civilization. – Our tools left with no function, drowned together with the memory of our history.
Translated by Meg Larrabee Sønderlund
ATLANTIS - 1998
Verket består av en 4 timer lang videoprojeksjon på vegg (ca 4 meter i diameter), i kombinasjon med glassskulpturer i form av monitorer (ca 2o x 2o x 2o cm).
Vist:
Østfold kunstnersenter, Fredrikstad, Norge.
ATLANTIS - 1998
This work consists of a 4-hour long video projection on wall aproximately 4 meters in diameter in combination with glass sculptures in the shape of monitors (approx. 2o x 2o x 2o cms)
Shown at exhibitions: