CARNIVAL - in the garden of eve

NORSK tekst
ENGLISH text
VERK / WORK data

CARNIVAL in the garden of eve - 2001

Carnival con carne - SOLVEIG ØVSTEBØ

She leaned herself against a fence Just for a kiss or two And with a little pen-knife held in her hand She plugged him through and through And the wind did roar and the wind did moan La la la la la, La la la la lee A little bird lit down on Henry Lee Nick Cave «Murder Ballads»; Henry Lee I videoen CARNIVAL - in the Garden of Eve inviterer Ingrid Berven til gilde. Sensuelle kvinnelepper sluker i seg blomsterblad som flyter rundt i bildet. Men hvem er det egentlig som blir fortært av hvem på dette fargerike karnevalet? Fest i Evas hage Som en del av forarbeidet til dette videoprosjektet, gjorde Ingrid Berven en studie på kjøttetende planter. Via Berkeley Universitys nettsider fant hun frem til den såkalte Nepenthesplante- familien, også kalt kanneplanter. Denne planten har en sylindrisk, kanneformet struktur der insekter og mindre dyr fanges. I videoen setter Berven opp en kontrast mellom den vakre faunaen og de urovekkende egenskaper som også er forbundet til disse plantene. Alt fungerer tilsynelatende i en estetisk harmoni. Handlingen er repeterende og enkel. Uten lyd, og i sakte film blir bladene fanget inn av leppene. Men ved erkjennelsen av at det er kjøttetende planter som forsvinner inn i kvinnenes indre, får den visuelle poesien i fremstillingen en bismak. Konsekvensen av å spise planten som selv spiser, blir at kvinnene fortæres innenfra. Eva er på veg inn i en selvdestruktiv runddans. Berven appellerer her til vår forestillingsevne, som forteller oss at den sensuelle leken må få ødeleggende konsekvenser. Likevel fortsetter leken. Kvinnene synes aldri å bli mette. Som styrt av et ritual sluker de til seg bladene om og om igjen, uten å vise reaksjoner på det de spiser. En kynisk likegyldighet preger videoens handling, og kvinnene blir ikke fremstilt som offer for kanneplantene. Kvinnene velger med overbevisning sin egen selvdestruksjon. De gjøres sterke gjennom sine valg. De har frihet til å konsumere og til å fråtse, samtidig som de velger å selv bli fortært. Berven presenterer således en feministisk undertone i dette verket. Eva blir symbolet på en overlegen kvinnelighet, som beveger seg mot det nærmest obskøne og truende. Kvinnenes innbydende skjønnhet, blir knyttet til et skremmende scenario. Det man først trodde var kjærlige kyss, blir erstattet av destruktive handlinger. Berven benytter ikke påtrengende virkemidler, men hentydningene er mange. Kroppens begrensninger og egenskaper blir fremhevet på en subtil måte. Tanken på hva som fysisk skjer med kvinnene, blir etter hvert mer dominerende for vår mottakelse av verket, enn de sterke fargene og det visuelle spillet i videoen. Betrakteren oppfatter at det er noe som ikke stemmer. Dette ”noe” som ikke kan forklares, er etter min mening et viktig aspekt i Bervens video, og tilfører mer til en tolking enn å diskutere verket ut fra et estetisk eller et feministisk perspektiv. Kvinner i lek med blomster er ikke et uvanlig bilde. Å gi dette bildet et sensuelt tilsnitt ved at de spiser blomstene, ligger heller ikke utenfor vår fatteevne. Det uforståelige befinner seg imidlertid i kombinasjonen mellom plantenes karakter, og kvinnenes higen etter det ødeleggende og fatale som er knyttet til de kjøttetende plantene. Fremstillingen innehar en absurditet ved at kvinnene likevel er ”herre” over sin egen situasjon. De velger sin skjebne, drevet av en underbevisst trang til selvdestruksjon. Irrasjonell fornuft Tiltrekningen til det destruktive er et stadig tilbakevendende aspekt ved vår tilværelse. Vi frykter det groteske, men ønsker likevel å få et glimt av det. På tross av at dette er allmenne reaksjoner, befinner de seg likevel på siden av vår kulturelle logikk. Hva er det som får mennesket til å trekkes mot det ødeleggende? I CARNIVAL - in the Garden of Eve leder Ingrid Berven betrakteren forbi det estetisk visuelle, til mer underliggende spørsmål. Denne forståelse av verket kan belyses ved å koble arbeidet opp mot aspekter ved teoriene til den franske tenkeren Georges Bataille (1897-1962). Bataille er mest kjent som overskridelsens tenker, og hans tekster tar utgangspunkt i nettopp dette udefinerbare ved det menneskelige sinn. Uansett hvilke anstrengelser vi gjør oss for å forklare verden, organisere den, og danne dynamiske økonomiske, sosiale og politiske strukturer, vil det i følge Bataille være ”noe” som ikke passer inn. Bataille eksemplifiserer dette mellom annet gjennom erotikkens erfaringsspekter, dødens plass i vår eksistens, eller som også vist hos Eva: Vår tiltrekking til selvdestruksjon. Dette er elementer ved tilværelsen som vanskelig lar seg fange i rasjonelle vendinger, og som derfor forstyrrer et enhetlig samfunn der målet blir å hele tiden kontrollere denne siste rest ved hjelp av tabuer. Bataille insisterer på at det er de irrasjonelle kreftene i mennesket som danner grunnlaget for en tenkning omkring eksistens, fellesskap og samfunn. Kreftene manifesterer seg i gleden, begjæret og angsten. Før man kan gi noen analyse av samfunnet, må vi, i følge Bataille, gå via en utforsking av selvet. Denne utforskingen betegner han som den ”indre erfaring”, og er individets egen bevegelse mot grensene for det aksepterte, grunnet i en menneskelig trang til å stille spørsmål og å utforske. Den indre erfaring er derfor alltid overskridende og blir for Bataille en søken ut av det bestående; det som er vedtatt. Tilsynelatende ubegripelige sider ved mennesket er således redskap for å begripe det eksisterende. Uten erkjennelse av menneskets irrasjonalitet kan ikke mennesket bli forstått. Videoen CARNIVAL - in the Garden of Eve kan ved første øyenkast likne en reklamefilm vi kjenner fra kommersielle medier. Den formidler en estetikk vi er vant til å se. Men skjult under denne ”glossy” overflaten møter vi kvinner som skiller seg fra massesamfunnets stereotyper. Kvinnenes handlinger gir betrakteren groteske assosiasjoner. I stedet for en behagelig klarhet får vi kjennskap til noe merkelig og ødeleggende. Ingrid Bervens verk kan således demonstrere de iboende ytterkanter i det Bataille definerer som den indre erfaring. Eva avslører sine destruktive handlinger for betrakteren. Men denne trangen til selvutslettelse kan samtidig synliggjøre brister ved det bestående, der individet blir slukt av et konsumerende samfunn; mer fråtsende enn noen gang. Verket skaper spørsmål og tankesett som ut fra erfaringen om dette udefinerbare, prøver å organisere tilværelsen på en konstruktiv måte. Gjennom karnevalets motsetninger mellom det vakre og det groteske, utfordrer Eva betrakteren til å gjøre sin egen indre utforsking.

CARNIVAL in the garden of eve - 2001

Carnival con carne SOLVEIG ØVSTEBØ

She leaned herself against a fence Just for a kiss or two And with a little pen-knife held in her hand She plugged him through and through And the wind did roar and the wind did moan La la la la la, La la la la lee A little bird lit down on Henry Lee Nick Cave «Murder Ballads»; Henry Lee IN THE VIDEO CARNIVAL - in the Garden of Eve Ingrid Berven presents a feast. Sensual female lips suck in petals floating around in the image. But who is really consuming who in this colourful carnival? Party in the Garden of Eve In the preparation of this video project, Ingrid Berven studied carnivorous plants.Via Berkeley University’s web pages she found her way to the so called Nepenthes plant family, also known as the pitcher plant. This plant has a cylindrical, pitcher formed structure which traps insects and small animals. In the video Berven presents a contrast between this beautiful fauna and its disturbing characteristics. Everything functions in a seemingly aesthetic harmony.The action is repetitive and simple. In silence and slow motion the petals are effortlessly caught by the lips. However, the knowledge of the carnivorous nature of this plant, as its petals disappear deep inside the females, lavishly provides the visual poetry with an aftertaste. The connotation of eating a plant that itself also eats, is that the women are consumed from within. Eve has begun a self-destructive waltz.Here Berven appeals to our reason, which informs us that this sensual game can only end in destruction. But the game goes on.The women appear insatiable. As though driven by ritual they consume again and again, with no reaction to what they eat. A cynical indifference characterises the action, and the women are not presented as victims of these pitcher plants. It is with conviction that these women choose their own self-destruction. They are strengthened by their choice. They have the freedom to consume and gorge, while simultaneously they are choosing to be themselves consumed. Thus Berven presents a feministic undertone in this work. Eve becomes a symbol of superior femininity approaching obscenity and threat.The tempting beauty of the women reveals a frightening scenario.What one primarily considered a loving kiss, becomes a destructive action. Berven does not employ dynamic agents, but connotations are in plenty.The body’s limitations and characteristics are subtly emphasised. Our consideration of the physical consequences for the women gradually increases in our perception of the work to eventually dominate over the strong colour and visual play of the video.The observer comprehends that something is not right.This “something”, that defies explanation, is for me an important aspect of Berven`s video, and leans more towards an interpretation than any discussion from an aesthetic or feministic perspective. Women at play with flowers is not an unusual image.To provide this image with a sensual quality, by having them eat the flowers, does not lie outside our comprehension. In this case the incomprehension lies in the combination between the character of the plant and the women’s yearning for destructive calamity, so easily associated with the plant’s carnivorous nature. There is absurdity in the presentation of the women as being nevertheless “masters” over their own situation.They choose their fate, driven by a subconscious desire for self-destruction. Irrational reason This attraction towards the destructive is a steadily recurring aspect of our existence.We fear the grotesque, yet desire a glimpse of it. Despite the commonness of this reaction it nevertheless lies outside of our cultural logic.What is it that attracts people to the destructive? In CARNIVAL - in the Garden of Eve Ingrid Berven guides the observer around the visual aesthetic towards more latent questions. More light can be shed on this perception of the work by relating it to aspects of the theory of French thinker Georges Bataille (1897- 1962). Bataille is well known as a boundless thinker, and his writings stem from precisely this indefinable nature of the human mind.Regardless of how much we strive to explain or make sense of the world, to organise it and build dynamic economical, social and political structures, there will always, according to Bataille, be “something” that doesn’t conform. Bataille exemplifies this through the erotic experience spectrum, death’s place in our existence, or as is also displayed with Eve: Our attraction towards self-destruction.These elements of existence are difficult to grasp in rational terms, they therefore unsettle a society where the ulti mate aim is for constant control by way of taboo. Bataille insists that it is this and the same irrational power within humans which constructs the basis for thought around existence, community, and society. This power manifests in happiness, desire and anxiety. Before one can provide any analysis of society,we must, according to Bataille, undergo an investigation of the self. He describes this investigation as “The Inner Experience”, and explains it as the individual’s search for their personal boundaries for the acceptable, based on the human need to question and investigate.The inner experience therefore is forever boundless, and for Bataille becomes a search beyond the established order; that which is accepted. Seemingly incomprehensible sides of people are thus instrumental in the comprehension of the existing. Without the acknowledgement of human irrationality, humans cannot be understood. At first glance CARNIVAL - in the Garden of Eve might resemble some advertisement we half recognise from commercial media. It imparts an aesthetic we are used to seeing. But concealed below its “glossy” surface we meet women removed from mass media stereotypes. The activity these women display provides the observer with grotesque associations. Instead of pleasant clarity we receive knowledge of something strange and destructive. Ingrid Berven’s work can thus be seen to demonstrate those inherent extremities of what Bataille defines as the inner experience. Eve reveals her destructive tendencies to the observer. But this desire for selfannihilation can simultaneously reveal flaws within the established,where the individual is swallowed by a consuming society – more gluttonous than ever.This work poses questions and patterns of thought that from the experience of the indefinable, attempt to organise existence in a constructive manner.Through the carnival’s contrast between the beautiful and the grotesque,Eve challenges the observer to embark on their own inner investigation.