INGRID W. BERVEN visual artist HOME

RELIKVIESKRIN -1996

Professor Gunnar Danbolt skrev:

Ingrid Berven har ingen lang kunstnerisk karriere bak seg - ihvertfall ikke på billedkunstens område. For hun startet på et helt annet felt - musikkens. Hun tok først en lang utdannelse på Griegakademiet Institutt for Musikk, og har arbeidet både som orkestermusiker og som musikklærer. Det var først på slutten av 1980-tallet hun langsomt beveget seg i retning av billedkunsten - tegning, maling og til sist det konseptuelle uttrykk. Fra 1991 til 1993 gikk hun på Kunstskolen i Bergen, og året etter var hun allerede opptatt på Kunsthøyskolen i Bergen, avdeling Kunstakademiet. I løpet av akademitiden var hun også et semester ved Kunstakademiet i Helsinki. Og før hun hadde avsluttet akademiet, hadde hun debutert og deltatt på flere utstillinger. Debuten fant sted i 1996 på Vestlandsutstillingen med arbeidet Relikvieskrin. Det viste en rekke sirlig lagede metallbokser av forskjellig størrelse med påskrifter som Hud fra venstre bryst og Hud fra hode og så videre. Metallboksene var satt inn i en plexiglassform med tydelige henvisninger til middelalderens relikvieskrin - derav tittelen. Og tittelen er avgjørende for betydningen. For arbeidets mening eller betydning vil man først få øye på ved å sammenligne det med det middelalderske relikvieskrinet, som også inneholdt rester av mennesker. Det er forskjellen mellom de to som skaper betydning. De deler av en helgen man oppbevarte i middelalderens relikvieskrin, hadde magisk-helbredende kraft. Grunnen til det får man først øye på, når man kjenner den kristne grunnfortelling. Og den går i korthet ut på at den Jesus Kristus som var Gud og menneske, og som led, døde og oppsto igjen, fyllte alle de mennesker som ble ett med Ham gjennom sakramentene med en egen nådekraft. Denne kraften inspirerte ikke bare helgenen selv, men avsatte seg på alt det helgenen var borte i - fra legeme til klær, skriveredskaper, våpen, osv. De som senere berørte disse relikviene, kunne selv, om de var åpne og mottagelige, fylles med denne magnetiserende nådekraften. Dagens bokser med menneskedeler tilhører ikke lenger kirkens sfære, men hospitalenes, og vitner ikke om en helbredende og frelsende mulighet, men snarere om en håpløs og meningsløs sykdom. Middelalderens menneskedeler fikk betydning gjennom en stor fortelling, men det finnes ingen fortelling lenger som kan gi en sykdom som kreft mening. For selv om vi vet uendelig mye mer enn man gjorde i middelalderen, er all denne viten fragmentarisk, fordi vi mangler en sammenheng, en fortelling, å sette den inn i. Slik er forskjellen fra middelalderen dramatisk, og det er denne forskjellen som setter oss på sporet av konseptet. Akkurat dét er en typisk postmoderne tanke. Innenfor den konseptuelle retningen - om man kan bruke en slik betegnelse - er verket selv, om man i det hele tatt kan tale om et verk, ofte av liten betydning. Det er den prosess som settes i gang hos betrakterne som er avgjørende, for det er den som kan virke oppklarende og genere nye tanker og nye synsmåter. Og det er, som vi nettopp har sett, Relikvieskrin et eksempel på. Men i dette tilfelle er også verket - skrinet i seg selv - viktig. Det viser at Relikvieskrin ikke primært tilhører kategorien konseptuell kunst, men snarere må plasseres under den konsept-baserte kunst, altså den kunst hvor ideen er inkarnert i et konkret verk. For her dreier det seg virkelig om et verk med klare estetiske kvaliteter, blant annet en nesten antiseptisk design som øyeblikkelig får oss til å assosiere hospital, sykehus.

RELIKVIESKRIN (Reliquary) 1996

Professor Gunnar Danbolt wrote:

Ingrid Berven has no long artistic career behind her - not in visual art -.she began in a completely different field, the field of music. After she completed her long education at Griegakademiet Institutt for Musikk. (Grieg Academy Institute of Music), she worked as an orchestra musician and a music teacher. It was at the end of the 1980s she slowly began moving towards visual art - drawing, painting, and eventually conceptual expression. From 1990 to 1992 she attended Kunstskolen i Bergen (The Bergen Art School), then one year later became a student at Kunsthøyskolen i Bergen (Bergen College of Art, the Art Academy Dept.), where, while still a student, she spent one semester at the Helsinki Art Academy. When she completed her education Berven had already made her debut, and had participated in a number of exhibitions. Berven's debut was in 1996 in Vestlandsutstillingen (annual exhibition of art from Western Norway) with the work entitled Reliquary. This work incorporates a number of meticulously constructed, metal boxes of various sizes, the boxes display inscriptions such as Skin from the left breast and Skin from the head. The boxes are contained in a plexi-glass case, with obvious reference to reliquaries of the Middle Ages - hence the title, which is very significant to the meaning of the work. In search of the work's sense or meaning, one automatically makes a comparison between the art work and reliquaries of the Middle Ages, which also contained human remains. It is however the difference between the two that creates the meaning. These parts of a holy man stored in the reliquary had magical healing power. The basis of which will be recognised by those familiar with the Christian narrative, which in summary is that Jesus Christ, who was God and man, who lived, died, and was risen again, filled all those who became one with Him through the sacraments, with a personal power of grace or mercy. This power applied not only to the saint's person, but everything pertaining to the saint - the body, clothing, writing tools, weapons, etc. Those who later touched the relics could themselves, if open and receptive, be filled with this magnetic power. Today, boxes containing human parts no longer concern the sphere of Christianity, but that of the hospital, and they do not testify to any healing or possibility of salvation, but rather to a hopeless and meaningless disease. In the Middle Ages human remains acquired meaning through a great narrative, but we can no longer find any narrative that could possibly provide a sickness such as cancer with any meaning. Despite knowing infinitely more now than we did in the Middle Ages, our knowledge is fragmentary because we lack a context, a narrative, to set everything into. Seen in this way the difference from the Middle Ages is dramatic, and it is this difference that leads us to the concept. A very typical Post-Modern thought.. Within the conceptual direction – if one can use such a term – is the work itself, if one can talk at all about a work, often of little significance. It is the process initiated within the observer that is conclusive, that can prove enlightening, which can generate new thoughts and new ways of seeing. And Reliquary, as we can see, is an example of this. But in this case, it is also the work.- the container itself – that is important. It shows that Reliquary doesn’t primarily belong to the category of conceptual art, but rather must be placed under the heading of conceptually-based art, i.e. art where the idea is embodied in a tangible piece of art work. Which in this case concerns a work with clear aesthetic qualities, including an almost antiseptic design, which we instantly associate with hospitals and infirmaries.

INSTALLASJON:

Verket består av 7 metalbokser med påtrykt tekst i silketrykk.

Boksene er innelukket i en kisteform av pleksiglass.
Vist:

Bergen Kunsthall, Bergen, Norge.

Vestlandsutstillingen. Norge.

Walter Benjaminsymposiet Kulturhuset USF, Bergen. Norge.

Galleri OTTO PLONK, Bergen, Norge.

 

Verket er omtalt i kunsthistorieprofessor Gunnar Danbolts bok:

Norsk kunsthistorie. Bilde og skulptur frå vikingtida til idag.

Forlag: Det norske samlaget.

 

INSTALLATION:

The work consist of 7 metal boxes. Text is printed on the boxes. The boxes is enclosed in a coffin shape of plexi.
Shown:

Bergen Kunsthall, Bergen, Norway.

The regional exhibition of western Norway.

At the Walter Benjamin symposium. Kulturhuset USF, Bergen, Norway.

Galleri OTTO PLONK, Bergen. Norway.

 

The installation is referred to in the book Norwegian art history - Picture and sculpture from the Wiking age to present by professor GUNNAR DANBOLT.

Published by: Det norske samlaget